Iiik, et lik.

Etter en såkalt høstferie, fylt med sløving, mat, familiebesøk, barnekinodate med en kjekk gardist, og en kort revyopptreden på Gardermoen (!) sånn helt på slutten, er jeg omsider tilbake på Trøndertun. I helgen har jeg hatt det hyggelig og fint. Det var hyggelig og fint.  

Noen har blitt drept i gangen.



 I går, søndag, ble helgen avsluttet med en slags halloween-feiring arrangert av lyd- og kunst-klassen. Hovedsaklig dreide det seg om å gjøre om skolen til et slags spøkelseshus, i form av en skummel løype, bestående av flere poster, som vi stelte i stand. Ettersom folk både skvatt og bar seg, valgte vi å anse kvelden som en suksess.

I tillegg til å være medarrangør, var jeg også individuelt deltakende på halloween-feiringen.

 

En av skolens pianister hadde et lite uhell med kjøkkenkniven,
og må se langt etter videre pianospilling i fremtiden.

Og når man feirer halloween, skal man liksom vær ikledd et kostyme. Før jeg dro hjemmefra, bestemte jeg meg for at jeg skulle kjøpe inn lilla stoff, og kle meg ut som Hufsa fra Mummidalen, min generasjons svar på Pompel og Pilt (i alle fall hva generering av frykt i sarte barnesinn angår). Men etter at jeg kom tilbake på skolen torsdag kveld, oppstod det et problem. Jeg fant ut at en annen elev allerede hadde laget et Hufsa-kostyme, som vedkommende hadde bestemt seg for å bruke under halloweenkvelden, søndag. Vedkommendes kostyme var betydelig bedre og skumlere enn det jeg antakelig hadde fått til selv, og jeg bestemte meg derfor for å bruke det lilla stoffet jeg hadde kjøpt inn, til å lage et helt annet kostyme. Jeg fant det naturlig å lage et kostyme som kunne være vel så lilla og horribelt som et Hufsa-kostyme, men allikevel vike såpass fra originalideen min, at jeg neppe ville bli mistenkt for idétyveri. Jeg kledde meg ut som en konfirmasjonssang.

Konfirmasjonssangen skrev jeg i hui og hast, men allikevel med tid nok til å vektlegge passende antall nødrim, et par plutselige innfall av dårlig tekstrytme, samt en del skjevt formulerte setninger, som man jo pleier å finne i konfirmasjonssanger trykt på Hufsa-lilla papir (den lilla sangen, dere!). Jeg skrev sangen på det lilla stoffet, og trædde det så over hodet, slik at jeg lignet et lilla ark med en konfirmasjonssang på. Sangen ble skrevet til en imaginær jente ved navn Sunniva, som en hilsen fra hennes mor og far på den store dagen. Teksten så slik ut:

Til vår kjære Sunniva på konfirmasjonsdagen
(Mel. Bamses fødselsdag)

Ver.
I 1995, da ble det født ei lita jente
som hadde livet foran seg, og litt av hvert i vente

Ref.
Hipp hurra for jenta vår!
Hun er konfirmant i år!
Hei hurra, for Sunniva
Gratulerer med din da’

Ver.
I 2001, da på skolen du begynte
og det var passe greit, selv om du best var til å grynte
(Sunniva vant dyre-imitator-konkurransen klassen hennes arrangerte under juleavslutningen i fjerdeklasse)

Ref.
Matte var no’ orntli’ herk
Helst likte du kunst og håndtverk
Gym og norsk og samfunnsfag
Likte du også bra

Ver.
Og venner har du også hatt i Frida og Susanne
Også en liten kjærste i han Jostein ifra landet
(Jostein er den kjekke nabogutten til onkel Askild på Tynset)

Ref.
For du har vært populær!
No’ for alle og enhver!
Litt av hvert du har fått gjort,
og tiden går så fort!

Ver.
Nå er du snart blitt voksen og skal ut i store verden
Og mamma og han pappa ønsker  lykke til på ferden

Ref.
Vi er gla’ i jenta vår!
Oss i godt humør du får!
Hei hurra for Sunniva!
I henne vi er gla’

(Vi avslutter med det første refrenget 1 gang til)

Ref.
Hipp hurra for jenta vår!
Hun er konfirmant i år!
Hei hurra, for Sunniva
Gratulerer med din da’

Teksten skulle helst vært skrevet i fonten "Comic Sans MS", både på kostymet, og her på bloggen. Jeg fikk det desverre ikke til på hverken det ene eller det andre mediet. Jeg skrev også et par vers som ikke kom med på kostymet, som omhandlet alle fritidsaktivitetene Sunniva hadde holdt på med i løpet av sitt femtenårige liv. Slikt hører jo med i konfirmasjonssanger, og det var derfor leit at det ikke fikk den plassen det fortjente.

Bortsett fra dette, er intet nytt under solen (som forøvrig er i ferd med å forsvinne sånn rundt fire/halv fem-tiden på ettermiddagen, her oppe). Jeg kommer med videre oppdateringer når jeg har mer å melde.

Ha en fin Lucia-feiring.
Mvh. Andreas