Visuell oppdatering.

Jeg har satt sammen et lite antall bilder fra de siste.. tja, 4 ukene, som nokså fint illustrerer deler av livet mitt om dagen. For å forklare bildets historie og opphav, har jeg nummerert hvert enkelt bilde, og laget en forklaring til hvert bilde, nedenfor, etter nummereringen. Om du ikke forstod hva jeg mente, er det forståelig. Jeg er nemlig litt surrete i dag. Du forstår det sikkert om du fortsetter å lese innlegget.

Bildeforklaring:

1. Det er alltid gøy å leke med maten. Morris (bor i naborommet) og jeg hadde det moro med et større antall sjokoladekuler, pakket inn i en folie som fikk dem til å ligne på øyne. Sjokoladekulene var rester etter halloween-feiringen jeg skrev om for noen uker siden.

2. Ett av mange fantastiske bilder, fra lokalavisen "Trønderbladet". Verdens beste lokalavis (sorry, Romerikes Blad. No offence, som man sier).

3. Barberskum som jeg, og et kvindemennesje ved navn Pia, brukte til å tegne på romkamerat Steffens rygg med, da han sov. Han sover nemlig alt for mye. Han begynner å få det for vane holde sengen annenhver dag, ene og alene fordi han er en lat slabbedask.

4. Det snør, det snør, tiddeli-bæsj. Også er det tidvis bikkjekaldt. Jeg nevnte i innleggets innledning at jeg er litt surrete i dag, og jeg tror det er fordi jeg begynner å pådra meg en forkjølelse. Det er sånt som skjer når det er kaldt, og jeg må delta på aktiviteter jeg egentlig ikke har særlig lyst til å være deltakende i. (Jeg er kjøkkenvakt denne uka, og må stelle i stand, rydde og vaske etter måltidene til omlag 160-170 personer, tre ganger daglig. Det tar lang tid, og er teit. Men når man først går på denne skolen, blir det feil å la være. Det ville vært omtrent like hyklersk som å stemme Arbeiderpartiet, og samtidig snylte kraftig på skatten.)

5. Om jeg ikke husker feil, er dette bildet tatt på Gardermoen, da jeg var på vei hjem til høstferie for et par uker siden. Bildet viser et varselskilt, klistret på koffertbåndet i ankomsthallen. Når man venter på koffertene sine, er det i følge skiltet forbudt å løpe og hoppe tau. Som en følge av min sterke respekt for autoriteter, lot jeg begge aktivitetene være, og begynte først å hoppe tau i det jeg hadde kommet meg ut av ankomsthallen.

6. Flere av klassekompisene mine tar notater i timen, samt når de oppdager gode studiotriks, mikrofonplasseringer etc. Det gjør ikke jeg. Jeg tar bilder av mine klassekompisers notater i stedet. Det avbildede notatet viser et oppsett for trommeoppmikking, som etter sigende skal være "totally awesome". Jeg har ikke prøvd det ut selv enda. Uansett, kjekt å ha.

7. Det finnes et hav av snedige danseorkestere i Trønderlagsdistriktet, som reklamerer med reklameplakater for konsertene sine. Plakatene henger rundt omkring i distriktets nærbutikker. Den avbildede plakaten representerer et band, hvis navn har en snedig dobbelbetydning (gnagermat/klimavennlig energikilde). Jeg tar stadig vekk bilder av nye plakater, så et innlegg merket "Nærbutikkplakat spessial" er nødvendigvis ingen fremtidig umulighet, om noe slikt skulle være ønskelig, da.

Ha et fint liv.
Mvh. Andreas "Yrkesveileder" Gregersen.

Trøtt.

Jeg er trøtt, og vil sove, men i likhet med sånn jeg har det hjemme, bor jeg også her sammen med et lite mannfolk som liker å drømme seg vekk i filmer om Predator, så sent på kvelden som mulig. Jeg får ikke sove på grunn av dette. Predator lager for mye lyd.

For en time siden var det torsdag kveld. Nå er det fredag. Dagene går fryktelig fort her. Det er forhåpentligvis et tegn på at jeg har det bra.

Jeg prøver å sove igjen. God natt.

Iiik, et lik.

Etter en såkalt høstferie, fylt med sløving, mat, familiebesøk, barnekinodate med en kjekk gardist, og en kort revyopptreden på Gardermoen (!) sånn helt på slutten, er jeg omsider tilbake på Trøndertun. I helgen har jeg hatt det hyggelig og fint. Det var hyggelig og fint.  

Noen har blitt drept i gangen.



 I går, søndag, ble helgen avsluttet med en slags halloween-feiring arrangert av lyd- og kunst-klassen. Hovedsaklig dreide det seg om å gjøre om skolen til et slags spøkelseshus, i form av en skummel løype, bestående av flere poster, som vi stelte i stand. Ettersom folk både skvatt og bar seg, valgte vi å anse kvelden som en suksess.

I tillegg til å være medarrangør, var jeg også individuelt deltakende på halloween-feiringen.

 

En av skolens pianister hadde et lite uhell med kjøkkenkniven,
og må se langt etter videre pianospilling i fremtiden.

Og når man feirer halloween, skal man liksom vær ikledd et kostyme. Før jeg dro hjemmefra, bestemte jeg meg for at jeg skulle kjøpe inn lilla stoff, og kle meg ut som Hufsa fra Mummidalen, min generasjons svar på Pompel og Pilt (i alle fall hva generering av frykt i sarte barnesinn angår). Men etter at jeg kom tilbake på skolen torsdag kveld, oppstod det et problem. Jeg fant ut at en annen elev allerede hadde laget et Hufsa-kostyme, som vedkommende hadde bestemt seg for å bruke under halloweenkvelden, søndag. Vedkommendes kostyme var betydelig bedre og skumlere enn det jeg antakelig hadde fått til selv, og jeg bestemte meg derfor for å bruke det lilla stoffet jeg hadde kjøpt inn, til å lage et helt annet kostyme. Jeg fant det naturlig å lage et kostyme som kunne være vel så lilla og horribelt som et Hufsa-kostyme, men allikevel vike såpass fra originalideen min, at jeg neppe ville bli mistenkt for idétyveri. Jeg kledde meg ut som en konfirmasjonssang.

Konfirmasjonssangen skrev jeg i hui og hast, men allikevel med tid nok til å vektlegge passende antall nødrim, et par plutselige innfall av dårlig tekstrytme, samt en del skjevt formulerte setninger, som man jo pleier å finne i konfirmasjonssanger trykt på Hufsa-lilla papir (den lilla sangen, dere!). Jeg skrev sangen på det lilla stoffet, og trædde det så over hodet, slik at jeg lignet et lilla ark med en konfirmasjonssang på. Sangen ble skrevet til en imaginær jente ved navn Sunniva, som en hilsen fra hennes mor og far på den store dagen. Teksten så slik ut:

Til vår kjære Sunniva på konfirmasjonsdagen
(Mel. Bamses fødselsdag)

Ver.
I 1995, da ble det født ei lita jente
som hadde livet foran seg, og litt av hvert i vente

Ref.
Hipp hurra for jenta vår!
Hun er konfirmant i år!
Hei hurra, for Sunniva
Gratulerer med din da’

Ver.
I 2001, da på skolen du begynte
og det var passe greit, selv om du best var til å grynte
(Sunniva vant dyre-imitator-konkurransen klassen hennes arrangerte under juleavslutningen i fjerdeklasse)

Ref.
Matte var no’ orntli’ herk
Helst likte du kunst og håndtverk
Gym og norsk og samfunnsfag
Likte du også bra

Ver.
Og venner har du også hatt i Frida og Susanne
Også en liten kjærste i han Jostein ifra landet
(Jostein er den kjekke nabogutten til onkel Askild på Tynset)

Ref.
For du har vært populær!
No’ for alle og enhver!
Litt av hvert du har fått gjort,
og tiden går så fort!

Ver.
Nå er du snart blitt voksen og skal ut i store verden
Og mamma og han pappa ønsker  lykke til på ferden

Ref.
Vi er gla’ i jenta vår!
Oss i godt humør du får!
Hei hurra for Sunniva!
I henne vi er gla’

(Vi avslutter med det første refrenget 1 gang til)

Ref.
Hipp hurra for jenta vår!
Hun er konfirmant i år!
Hei hurra, for Sunniva
Gratulerer med din da’

Teksten skulle helst vært skrevet i fonten "Comic Sans MS", både på kostymet, og her på bloggen. Jeg fikk det desverre ikke til på hverken det ene eller det andre mediet. Jeg skrev også et par vers som ikke kom med på kostymet, som omhandlet alle fritidsaktivitetene Sunniva hadde holdt på med i løpet av sitt femtenårige liv. Slikt hører jo med i konfirmasjonssanger, og det var derfor leit at det ikke fikk den plassen det fortjente.

Bortsett fra dette, er intet nytt under solen (som forøvrig er i ferd med å forsvinne sånn rundt fire/halv fem-tiden på ettermiddagen, her oppe). Jeg kommer med videre oppdateringer når jeg har mer å melde.

Ha en fin Lucia-feiring.
Mvh. Andreas