Ja, riktig. Jeg overrasker meg selv. For andre søndag på rad, står jeg opp tidlig og spiser frokost i matsalen. Søndag er alltid en fridag her på skolen. En fridag de fleste skikkelige mennesker bruker til å sove ut på. Derfor er oppmøte til søndagsfrokost å anse som nokså radikal adferd for mitt vedkommende. Bare vent å se. Snart melder jeg meg inn på S.A.T.S, begynner å stemme Høyre, og undertegner et årsabonnement på daglig tilgang til økologiske urtedrikker. Snart vil jeg antakeligvis befinne meg i en tilværelse gjennomsyret av fornuft og rasjonell tankegang. At man klarer å holde på livsgleden oppi det hele har tradisjonelt sett vært et mysterium for meg, men kanskje jeg begynner å forstå ett eller annet? Jeg aner ikke. Det eneste jeg aner er at noe ikke er som det pleier å være. Og at varme rundstykker smaker aldeles fortreffelig, en kald søndag morgen.
Mer har jeg ikke å si.
Vi krysser fingrene for at "Når kastanjene blomstrer" blir spilt under dagens ønskekonsert.
Mvh. Andreas.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar