Gladmandag.

Til tross for at det i dag er mandag, føler jeg meg meget vel. I alle fall i nuet. Jeg har plukket opp mye nyttig fra undervisningen i studio i dag, og slikt setter man pris på. Jeg begynner snart å kjenne meg såpass trygg i studio at jeg virkelig kan begynne med noe produktivt. I tillegg bør jeg nevne at skoledagen sluttet klokken 11.15, og at slike lengder på skole- og arbeidsdager er noe jeg stort sett foretrekker. I alle fall på slitne mandager.

 Etter lunsj kom postbilen. Den hadde med pakke til meg, fra platekompaniet.no, hvilket betød at jeg ble stolt eier av Sufjan Stevens', og ikke minst Belle and Sebastians nye plater. Jeg har begynt å høre på platen fra sistnevnte band, som jeg som tidligere nevnt, har et svært godt forhold til fra før. Det er fare for at mora mi også snart kan begynne å like dette bandet, ettersom de nå flørter med både kristenrock og småretro populærmusikk spesielt tilegnet dansefoten (de har gjort det en stund allerede, men nå tar det nesten helt av). De er liksom ikke så lette å elske som de var før i tiden. Men ikke misforstå, platen er ikke så verst. Terningkast 4, kanskje. Og mora mi er jo ålreit hu også.

 Plateanmeldelse til side. Jeg har lovt min venn Sigurd å blogge om konvolutten han sendte meg forleden dag, før han fløy avsted til fjerne kontinenter. Han sendte meg nemlig en konvolutt med ulike kort, bilder og dokumenter som jeg antar at han ønsket at jeg skulle glede meg over. Og jeg gledet meg. Jeg har nå pyntet rommet mitt med de effektene jeg ønsker å vise frem på bloggen, og presenterer dem, samt annen veggpryd jeg har gravd frem selv, i et lite galleri nedenfor:




Dette er noen av Sigurds bidrag til veggen min. Gummihøna øverst til venstre har jeg hatt med meg fra før. Klærne som henger ved siden av gummihøna har jeg også hatt med meg. Sigurd har bidratt med det andre. Jeg tror det er autografen til Alexander Rybak som henger øverst til høyre i bildet øverst til venstre. Men jeg er ikke helt sikker enda. Kanskje Sigurd kan bekrefte det for meg en gang i fremtiden. Det var tross alt han som sendte meg den.







Dette er mesteparten av pynten jeg har bidratt med selv. Jeg vil ikke gi det noen videre forklaring.

 






















¨


Slik har jeg altså valgt å markere min personlige identitet på soverommets vegger. Nå tenker jeg å høre videre på platene mine, mens jeg slurper i meg grønn te med sitron. Kanskje jeg også setter meg til å lese litt i en bok, før jeg om mulig finner på noe mer sosialt utover kvelden.

Over og ut, under og inn. Mvh. Andreas.