Siden sist har jeg:
- Gått meg vill helt alene.
Etter å ha spist lunsj med romkamerat Steffen, ble jeg med fem andre gutter fra skolen, på jakt etter en hattebutikk (ja, vi hadde fått for oss at vi skulle kjøpe oss hver vår hatt). Vi gikk og gikk, spurte folk på veien, gikk litt til, spurte litt til, og, ja.. Dere skjønner tegninga. Etter at vi hadde gått i ca. 50 min uten å finne annet enn hatter spesielt designet for eldre kvinner, valgte vi å gi opp for dagen, og ta subwayen tilbake til hotellet. Dette var selvfølgelig midt i rushtida, så vognene på subwayen var stappfulle. Ja, faktisk så stappfulle at alle andre enn jeg fikk plass på vogna, før dørene smalt igjen og vogna føk av sted. Selvfølgelig hadde jeg lagt igjen både penger og subwaykort på hotellet, og brukt opp mine siste cent på en enveisbillett tilbake til hotellet, og jeg hadde derfor ikke annet valg enn å gå tilbake. Desverre, for mitt vedkommende, er jeg sønn av min far, og har arvet deler av hans underutviklede retningssans. Dette førte til at jeg klarte å gå i motsatt retning av hotellet. Og det i omlag en halv time, før jeg i det hele tatt begynte å ane at noe var galt. Jeg merket det omsider til slutt, og brukte omlag 60 - 90 minutter på å gå tilbake til hotellet. Gåturen ble selvfølgelig toppet med regnvær hele veien. Jeg har dog blitt flinkere til å ignorere gateselgere, som følge av den alt for lange turen. Ingenting er jo så ille at det ikke er godt for noe, veittu.
- Vært i Chinatown med Hans Erling fra gitarklassen.
Jepp, jeg og Hans "Majestet" Erling, fra gitarklassen på skolen tok oss en tur til Chinatown. Der var det stort sett kun masse rot, masete asiatere, juggel, og tvilsom mat. Jeg stod over det meste av dette, men måtte selvfølgelig slå til på den tvilsomme maten. Jeg og Hans Erling var blant annet innom et slags bakeri, der det ble solgt.. tja.. innbakte råvarer. På en måte. Fisk, og kjøtt og grønnsaker. Og kokosnøtter. Dette ble min lunsj i går, torsdag.
- Kjøpt meg E-bow
Jeg har kjøpt meg en artig, liten dings for gitar, og da spesielt elektrisk gitar (og bass), som kalles for "E-bow". Denne fungerer som en magnetisk "bue" for el-gitar, som får strengene til å vibrere av seg selv, uten at man trenger å ta på dem. Det låter litt som et strykeinstrument, altså. Disse går for oppunder 2000 norske kroner hjemme. Her fikk jeg den for 100 dollar, og kunne derfor ikke annet enn å slå til. Det er jo grådig billig her for sånt.
Ha et fint liv, og følg med videre.
Mvh. Andreas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar