Rödding paa Lördan jäää

I dag er det lørdag, og jeg må rydde rommet. Rommet skulle egentlig vært ryddet i går, da vi har satt av "Romvask" på timeplanen, hver fredag. Men rydding i går ble det dessverre ingenting av. Jeg og min romkamerat Steffen var så trøtte, at vi la oss til å sove, etter en kort skoledag som sluttet klokken 10.15, også sov vi over hele romvasken. Når husmoren på skolen kom for å sjekke om vi hadde ryddet eller ikke, lå vi fremdeles og sov. Jeg våknet først da husmoren banket fort på døren, åpnet opp døren, utbrøt "Oj!" og smalt døra igjen, slik hun har en tendens til å gjøre med alle dørene bortover her. Ikke rakk jeg å be henne la være å smelle slik med dørene heller, før hun var ute av syne. Hun er så rask at hun nesten virker litt sint. Og mennesker som har ryddighet og punktlighet som eneste mål her i livet virker jo ofte litt aggressive. Hadde jeg gått rundt og forventet kosmos hele tiden, hvorhen jeg befant meg, hadde jeg sikkert ikke vært særlig fornøyd jeg heller. Men ingen drittslenging om husmora altså. Hun gjør en flott jobb.

Ellers, vil jeg be alle om å stemme på Trøndertun folkehøgskoles fotballsang, som vi i lydklassen har laget i timen. Sangen kan stemmes på og høres, med en dertilhørende video som jeg ikke er med på, her: http://play.vg.no/fotballsang/?do=video&id=318 Stem i vei!

Stem til du dør, og ha en trivelig St. Patrick's Day.

Mvh. Andreas.

Jeg overrasker meg selv.

Ja, riktig. Jeg overrasker meg selv. For andre søndag på rad, står jeg opp tidlig og spiser frokost i matsalen. Søndag er alltid en fridag her på skolen. En fridag de fleste skikkelige mennesker bruker til å sove ut på. Derfor er oppmøte til søndagsfrokost å anse som nokså radikal adferd for mitt vedkommende. Bare vent å se. Snart melder jeg meg inn på S.A.T.S, begynner å stemme Høyre, og undertegner et årsabonnement på daglig tilgang til økologiske urtedrikker. Snart vil jeg antakeligvis befinne meg i en tilværelse gjennomsyret av fornuft og rasjonell tankegang. At man klarer å holde på livsgleden oppi det hele har tradisjonelt sett vært et mysterium for meg, men kanskje jeg begynner å forstå ett eller annet? Jeg aner ikke. Det eneste jeg aner er at noe ikke er som det pleier å være. Og at varme rundstykker smaker aldeles fortreffelig, en kald søndag morgen.

Mer har jeg ikke å si.

Vi krysser fingrene for at "Når kastanjene blomstrer" blir spilt under dagens ønskekonsert.
Mvh. Andreas.

Sykt nytt år, og lenge siden sist.

Hei, alle sammen. Jeg har nå valgt å returnere til denne bloggen, som jeg skriver i forbindelse med skolegangen min på Trøndertun folkehøgskole. Etter å ha vært opptatt i snart to måneder, har det liksom ikke vært så mye tid eller motivasjon igjen til bloggen. Men nå har jeg tid. Og nå er det også et nytt år. "Alt som et nytt år er, ny tid vil gi," som det gode, gamle ordtaket lyder. (Motivasjon til å blogge fikk jeg forøvrig av min venn Christian, i Hans Majestet Kongens Garde, som har en artig blogg selv, der han blogger om livet i garden, fra sitt eget, genuine perspektiv. Bloggen hans finner du her: http://fattigeterje.blogspot.com/ )

Nytt av året er sykdommen jeg har pådratt meg. Det er ingenting alvorlig, men jeg har litt vondt i kroppen og hodet og litt i halsen. Også er jeg svimmel og kvalm, og blir ubehagelig varm sånn innimellom. Derfor må jeg holde sengen:

Jeg er syk, og holder sengen. (Litt KLM-humor. Først og fremst for min
egen fornøyelse.)

Videre kan jeg fortelle mine nærmeste at en viss skole jeg vurderer å søke på, har lagt ut søknadsskjemaer og alt det andre som trengs, i dag. Så nå skal det søkes. Så vet dere det. Det kan også nevnes at jeg skal starte opp et band her på skolen, nå til uka. Så nå vet dere enda mer.

Men nå har romkamerat Steffen vært borte ved brusautomaten og kjøpt meg en lørdagscola, som jeg akter å nyte mens jeg ser på den norske filmen "Upperdog". Jeg velger derfor å avslutte dette innlegget, for å komme i gang med coladrikking og filmtitting så fort som mulig. Jeg kommer sterkere tilbake på bloggen etter hvert.

Ha en trivelig og sentimental Hanukkah.
Mvh. Andreas

Visuell oppdatering.

Jeg har satt sammen et lite antall bilder fra de siste.. tja, 4 ukene, som nokså fint illustrerer deler av livet mitt om dagen. For å forklare bildets historie og opphav, har jeg nummerert hvert enkelt bilde, og laget en forklaring til hvert bilde, nedenfor, etter nummereringen. Om du ikke forstod hva jeg mente, er det forståelig. Jeg er nemlig litt surrete i dag. Du forstår det sikkert om du fortsetter å lese innlegget.

Bildeforklaring:

1. Det er alltid gøy å leke med maten. Morris (bor i naborommet) og jeg hadde det moro med et større antall sjokoladekuler, pakket inn i en folie som fikk dem til å ligne på øyne. Sjokoladekulene var rester etter halloween-feiringen jeg skrev om for noen uker siden.

2. Ett av mange fantastiske bilder, fra lokalavisen "Trønderbladet". Verdens beste lokalavis (sorry, Romerikes Blad. No offence, som man sier).

3. Barberskum som jeg, og et kvindemennesje ved navn Pia, brukte til å tegne på romkamerat Steffens rygg med, da han sov. Han sover nemlig alt for mye. Han begynner å få det for vane holde sengen annenhver dag, ene og alene fordi han er en lat slabbedask.

4. Det snør, det snør, tiddeli-bæsj. Også er det tidvis bikkjekaldt. Jeg nevnte i innleggets innledning at jeg er litt surrete i dag, og jeg tror det er fordi jeg begynner å pådra meg en forkjølelse. Det er sånt som skjer når det er kaldt, og jeg må delta på aktiviteter jeg egentlig ikke har særlig lyst til å være deltakende i. (Jeg er kjøkkenvakt denne uka, og må stelle i stand, rydde og vaske etter måltidene til omlag 160-170 personer, tre ganger daglig. Det tar lang tid, og er teit. Men når man først går på denne skolen, blir det feil å la være. Det ville vært omtrent like hyklersk som å stemme Arbeiderpartiet, og samtidig snylte kraftig på skatten.)

5. Om jeg ikke husker feil, er dette bildet tatt på Gardermoen, da jeg var på vei hjem til høstferie for et par uker siden. Bildet viser et varselskilt, klistret på koffertbåndet i ankomsthallen. Når man venter på koffertene sine, er det i følge skiltet forbudt å løpe og hoppe tau. Som en følge av min sterke respekt for autoriteter, lot jeg begge aktivitetene være, og begynte først å hoppe tau i det jeg hadde kommet meg ut av ankomsthallen.

6. Flere av klassekompisene mine tar notater i timen, samt når de oppdager gode studiotriks, mikrofonplasseringer etc. Det gjør ikke jeg. Jeg tar bilder av mine klassekompisers notater i stedet. Det avbildede notatet viser et oppsett for trommeoppmikking, som etter sigende skal være "totally awesome". Jeg har ikke prøvd det ut selv enda. Uansett, kjekt å ha.

7. Det finnes et hav av snedige danseorkestere i Trønderlagsdistriktet, som reklamerer med reklameplakater for konsertene sine. Plakatene henger rundt omkring i distriktets nærbutikker. Den avbildede plakaten representerer et band, hvis navn har en snedig dobbelbetydning (gnagermat/klimavennlig energikilde). Jeg tar stadig vekk bilder av nye plakater, så et innlegg merket "Nærbutikkplakat spessial" er nødvendigvis ingen fremtidig umulighet, om noe slikt skulle være ønskelig, da.

Ha et fint liv.
Mvh. Andreas "Yrkesveileder" Gregersen.

Trøtt.

Jeg er trøtt, og vil sove, men i likhet med sånn jeg har det hjemme, bor jeg også her sammen med et lite mannfolk som liker å drømme seg vekk i filmer om Predator, så sent på kvelden som mulig. Jeg får ikke sove på grunn av dette. Predator lager for mye lyd.

For en time siden var det torsdag kveld. Nå er det fredag. Dagene går fryktelig fort her. Det er forhåpentligvis et tegn på at jeg har det bra.

Jeg prøver å sove igjen. God natt.

Iiik, et lik.

Etter en såkalt høstferie, fylt med sløving, mat, familiebesøk, barnekinodate med en kjekk gardist, og en kort revyopptreden på Gardermoen (!) sånn helt på slutten, er jeg omsider tilbake på Trøndertun. I helgen har jeg hatt det hyggelig og fint. Det var hyggelig og fint.  

Noen har blitt drept i gangen.



 I går, søndag, ble helgen avsluttet med en slags halloween-feiring arrangert av lyd- og kunst-klassen. Hovedsaklig dreide det seg om å gjøre om skolen til et slags spøkelseshus, i form av en skummel løype, bestående av flere poster, som vi stelte i stand. Ettersom folk både skvatt og bar seg, valgte vi å anse kvelden som en suksess.

I tillegg til å være medarrangør, var jeg også individuelt deltakende på halloween-feiringen.

 

En av skolens pianister hadde et lite uhell med kjøkkenkniven,
og må se langt etter videre pianospilling i fremtiden.

Og når man feirer halloween, skal man liksom vær ikledd et kostyme. Før jeg dro hjemmefra, bestemte jeg meg for at jeg skulle kjøpe inn lilla stoff, og kle meg ut som Hufsa fra Mummidalen, min generasjons svar på Pompel og Pilt (i alle fall hva generering av frykt i sarte barnesinn angår). Men etter at jeg kom tilbake på skolen torsdag kveld, oppstod det et problem. Jeg fant ut at en annen elev allerede hadde laget et Hufsa-kostyme, som vedkommende hadde bestemt seg for å bruke under halloweenkvelden, søndag. Vedkommendes kostyme var betydelig bedre og skumlere enn det jeg antakelig hadde fått til selv, og jeg bestemte meg derfor for å bruke det lilla stoffet jeg hadde kjøpt inn, til å lage et helt annet kostyme. Jeg fant det naturlig å lage et kostyme som kunne være vel så lilla og horribelt som et Hufsa-kostyme, men allikevel vike såpass fra originalideen min, at jeg neppe ville bli mistenkt for idétyveri. Jeg kledde meg ut som en konfirmasjonssang.

Konfirmasjonssangen skrev jeg i hui og hast, men allikevel med tid nok til å vektlegge passende antall nødrim, et par plutselige innfall av dårlig tekstrytme, samt en del skjevt formulerte setninger, som man jo pleier å finne i konfirmasjonssanger trykt på Hufsa-lilla papir (den lilla sangen, dere!). Jeg skrev sangen på det lilla stoffet, og trædde det så over hodet, slik at jeg lignet et lilla ark med en konfirmasjonssang på. Sangen ble skrevet til en imaginær jente ved navn Sunniva, som en hilsen fra hennes mor og far på den store dagen. Teksten så slik ut:

Til vår kjære Sunniva på konfirmasjonsdagen
(Mel. Bamses fødselsdag)

Ver.
I 1995, da ble det født ei lita jente
som hadde livet foran seg, og litt av hvert i vente

Ref.
Hipp hurra for jenta vår!
Hun er konfirmant i år!
Hei hurra, for Sunniva
Gratulerer med din da’

Ver.
I 2001, da på skolen du begynte
og det var passe greit, selv om du best var til å grynte
(Sunniva vant dyre-imitator-konkurransen klassen hennes arrangerte under juleavslutningen i fjerdeklasse)

Ref.
Matte var no’ orntli’ herk
Helst likte du kunst og håndtverk
Gym og norsk og samfunnsfag
Likte du også bra

Ver.
Og venner har du også hatt i Frida og Susanne
Også en liten kjærste i han Jostein ifra landet
(Jostein er den kjekke nabogutten til onkel Askild på Tynset)

Ref.
For du har vært populær!
No’ for alle og enhver!
Litt av hvert du har fått gjort,
og tiden går så fort!

Ver.
Nå er du snart blitt voksen og skal ut i store verden
Og mamma og han pappa ønsker  lykke til på ferden

Ref.
Vi er gla’ i jenta vår!
Oss i godt humør du får!
Hei hurra for Sunniva!
I henne vi er gla’

(Vi avslutter med det første refrenget 1 gang til)

Ref.
Hipp hurra for jenta vår!
Hun er konfirmant i år!
Hei hurra, for Sunniva
Gratulerer med din da’

Teksten skulle helst vært skrevet i fonten "Comic Sans MS", både på kostymet, og her på bloggen. Jeg fikk det desverre ikke til på hverken det ene eller det andre mediet. Jeg skrev også et par vers som ikke kom med på kostymet, som omhandlet alle fritidsaktivitetene Sunniva hadde holdt på med i løpet av sitt femtenårige liv. Slikt hører jo med i konfirmasjonssanger, og det var derfor leit at det ikke fikk den plassen det fortjente.

Bortsett fra dette, er intet nytt under solen (som forøvrig er i ferd med å forsvinne sånn rundt fire/halv fem-tiden på ettermiddagen, her oppe). Jeg kommer med videre oppdateringer når jeg har mer å melde.

Ha en fin Lucia-feiring.
Mvh. Andreas

Den bråkete krana på kunsten.

For en stund tilbake fikk jeg vite av min nabo Renate, at en av vannkranene i Trøndertuns kunstlokaler bråker og lager rare ulyder. Ulyd er i mine ører vel og bra, og jeg bestemte meg derfor for å ta med meg bærbart opptaksutstyr ned i kunstlokalene, og ta opp ulydene. Da jeg tok med meg opptakene opp på rommet mitt, samplet jeg dem (om du ikke vet hva sampling er for noe, kan du alltids spørre wikipedia), og spilte inn noe som lignet på musikk. Når jeg hadde gjort dette, gikk jeg ned i kunstlokalene igjen, og dunket litt på vasken kranen satt fast til, tok opp dunkingen, og samplet disse lydene slik at de lignet en slags beat.

Sluttresultatet ser ut til å ha blitt en funky, liten trall, der jeg sutrer over hvor oppstemt, vill og gal jeg blir av en udefinert persons oppsyn (la oss like gjerne si at personen jeg snakker om er deg. Du som leser dette. Ble De smigret, sa De?) Det gøyale med sangen er i alle fall at all lyd, unntatt vokalen, kun kommer fra en vask og en kran. Også høres det passe fjongt ut likevel!

Miksen er ikke akkurat storartet, så det lønner seg kanskje å skru opp høyttalerene bittelitt mer enn vanlig, før sangen spilles av (ikke voldsomt, altså). Og joda, det buldrer og braker. Njut:


Hver gang jeg ser deg by Andreas Gregérsen


Mange klemmer og ønsker om en fin Olsok-feiring. Mvh. Andreas u/ familie.