Studio hurra!

Nå kom jeg nettopp tilbake til rommet mitt, fra musikkstudio, etter å ha vært der (omtrent) en hel arbeidsdag (8 timer). Bortimot tre av timene gikk med til fjas og læring, den neste timen gikk med til en gjennomlytting av Of Montreal-plata jeg kjøpte i går (det var som en fest i ørene, der alle var invitert), og de resterende fire timene gikk med til trommeopptak. Jeg er igang med å ta opp en sang jeg har tatt frem fra glemselen, og som jeg prøver å lage noe relativt fint utav (til tross for at jeg egentlig synes den er litt sånn.. nja). Jeg har fått med meg en flink trommis, hvis navn begynner på T og slutter på homas, og som mer enn gjerne hjelper meg med tromming i studio. Jeg kan nemlig ikke tromme selv.

 Jo, det skal jeg fortelle deg, Abid. Jeg må ta studioet i bruk på fritiden, om lærerne skal få lært meg noe relevant, sånn studioteknisk altså. Derfor fant jeg ut at gamle låtskriverskuff-låter var fine å produsere, sånn til å begynne med, i alle fall. Man lærer seg teknikken ved å spille inn de ubrukelige låtene først, og når man har blitt litt flinkere til å skru på alle knottene, kan man spille inn de bra låtene, og kanskje til og med lage seg et album!

Det vet jeg godt fra før, Abid, men tusen takk for komplimentet.

 Jeg kan også nevne at min kjære romkamerat Steffen har tatt turen hjem til Lillestrøm i helgen, av årsaker jeg ikke vil nevne her på bloggen (det er ikke noe farlig, altså, jeg gidder bare ikke å nevne det). Det betyr i alle fall at jeg har internatrommet for meg selv, og det føles både litt rart og litt godt samtidig (æsj, den setningen ga meg konnotasjoner til et seksualopplysningsprogram fra NRK, som spesielt er rettet mot ungdom mellom 13 og 17 år. Det var ikke slik jeg mente det).

 Jeg har det i alle fall fint, og det føles godt å endelig få anledning til å være litt produktiv!

Takk for maten. Mvh. Andreas.